Det nærmer seg slutten på ferien. Men man kan ikke forlate Andamanhavet uten å ha sett Trang-øyene Koh Muk og Koh Kradan. Vi leide oss plass på en speedbåt som tok oss de nesten fire milene fra Koh Lanta til fire av de vakre Trangøyene på én dag. Allerede på den første stranda dukket familien Kvisgaard opp, traskende bortover den hvite sanden med en Ikeabag over skulderen. Vi hadde ikke sett dem siden Koh Phi Phi, og visste bare omtrentlig hvor de befant seg. At de hadde tatt seg en longtailbåttur til den samme øya var et godt sammentreff. Og få minutter senere kom Katrines tante og onkel ruslende bortover den sammen stranda.
Dette kun få minutter etter at vi hadde fått rede på at den andre norske familien om bord i speedbåten var fra Kolsås, og at eldstedatteren Fiona er en god venninne av kusine Hedda.
Verden er liten, og Norge er tynt befolket. Jeg har knapt noensinne møtt en nordmann i utlandet som ikke har en nabo, venn, slektning eller kollega jeg kjenner til, eller som jeg kjenner noen som kjenner.
Men før dette inntraff fikk vi være med på å snorkle ved flotte korallrev. Det føltes som å svømme i et saltvannsakvarium, med stimer av små, stripete fisk i alle regnbuens farger. Sjøanemoner lyste i dyp lilla, burgunder og blått. Guiden vår fanget en ”nemofisk” (klovnefisk) i en avsaget plastflaske, og dette var det definitive høydepunktet for Julie, Fiona og Sofie.
Koh Kradan er noe av det vakreste jeg har sett. Hadde det ikke vært for 37 grader i skyggen og gloheit sand, kunne jeg ruslet rundt og rundt øya uten å gå lei av den gyldne sanden og det superklare, turkise havet. Det er egentlig perfekt å avslutte med disse øyene, for ingenting kan måle seg med dem etterpå.
"In the middle of nowhere" på Koh Kradan fant vi en lekker restaurant
Båtturen bød også på en spennende svømmetur gjennom en 80 meter lang tunnel inn til en strand på Koh Muk. Denne stranda kan kun nås gjennom tunnelen, siden fjellveggene er bratte og høye på alle kanter. Plassen ble visstnok brukt av pirater for å mellomlagre tyvegods i påvente av å få fraktet det lengre av sted. Hadde det ikke vært for de om lag 400-500 turistene som tar turen hit hver dag, kunne det fristet å slå seg ned i telt her en ukes tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar