Going Bond

Kule jenter på vei til James Bond Island

Den tredje dagen ble enda mer actionfylt enn den foregående. Vekking via telefon klokka halv syv, en rask frokost og en drøy times pakking før vi ble plukket opp av en minibuss med kurs for ”James Bond Island” med mer. På utallige reiseprogrammer har jeg sett disse sukkertøyfargede ”big boats” proppet fulle av ungdommer med rastafletter og mye innabords. Mye har tydeligvis skjedd siden 1990-åra, for det var en velkledd forsamling av rolige og veloppdragne mennesker, med snittalder nærmere tretti enn tyve. Og en annen ting har forandret seg på de tolv årene som har gått siden jeg var her sist: amerikanerne er fullstendig fortrengt til fordel for russere. Jeg har i løpet av tre døgn ikke sett eller hørt en brautende yankie. Det fine med russerne som kommer hit er at de er nokså stille. Riktignok bærer mange fysisk preg av vodka til frokost og hva annet de måtte tylle i seg resten av dagene, men de er vennlige og smilende.

Hyggelig reisefølge

Allerede i minibussen ble vi kjent med Anita fra Malaysia, samt Tanya, Nadia og Jenja (?) fra Moskva. Nadia så mongolsk ut, noe det viste seg at hun var. Anita var en meget utadvendt didaktiker på ferie i forbindelse med kinesisk nyttår. Utover turen har hun sørget for å ta bilder av oss i bytte med at vi gjengjeldte tjenesten.

Anita, Tanya og Jenja (?), reisekamerater på båtturen

Om bord på "Amazing Canoeing"

Mannskapet var en glad og munter gjeng unge gutter og menn i langermede sjokkrosa trøyer. To av dem var boy-girls, den ene kledd som mann i begynnelsen, den andre som en hvilken som helst jente. Delikat sminke og utsøkt feminine gester gjorde Julie og Tuva litt i tvil i begynnelsen, før de kunne slå fast at det var noe mandig over røsten.

Boy-girls-show ombord

Og showet som etter hvert rundet av båtturen var et nokså snilt strippeshow som avdekket sokker i bh-en og en muskulatur som minnet mest om meg selv på slutten av padlekarrieren. A propos det: første aktivitet var en padletur i en type åpen, oppblåsbar ”kajakk” med én åre per båt. Tanken var at vi kunne sitte som de turistene vi er og glane ut gjennom kameralinsene våre. Men jentene var svært oppsatt på at jeg måtte gi beskjed om at jeg ikke trengte hjelp. Det viste seg å bli litt vanskelig, så jeg måtte presentere meg selv som ”former champion in canoeing”. Jeg visste at dette dermed kom til å bli et stort tema for resten av turen, men vi fikk padle i fred uten ”capitan on board”. Dermed fikk vi også prøve oss motstrøms i en lang, trang, mørk tunnel gjennom en fjell, hvor tidevannet flommet ut i såpass fart at det var kjempetungt å komme opp de drøye 400-500 meterne gjennom huler og åpne ”rom”. Det var tydeligvis sjelden en dame forserte denne strekningen, for jeg fikk mye cred for å ha lykkes. Og jentene imponerte med flott padling etterpå.

Motstrøms i grotter og elvefar

Etter å ha vært i land på selve ”James Bond Island”, en av de som ble brukt til filmingen av The man with the golden gun”, fikk vi også svømme inn til en øde strand. Julie holdt følge med russerne, som fortalte meg etter tur at jeg hadde ”great children”. Og det syntes jeg også – knapt en klage på hele turen.

Nok et stilig toaletthus

Føljetongen "kule toalettbygninger" i Thailand har fått et nytt innslag: avtredene på James Bond Island var hugget inn i fjellet. Jeg fikk noen rare blikk fra damene som sto like ved og solgte nips og suvernirer da jeg tok bildet, men de var enige i at bygget var "vely nice".

Toalettbygg II

Nattlige strabaser

Vel tilbake i turisthavna fikk vi vite at siste ferge til vår neste destinasjon, Ko Yao Noi, var gått for lengst. Etter mye forhandling klarte turoperatøren å overtale en longboat-sjåfør til å kjøre oss de 15 kilometerne i mørket. Prisen var ikke til å forhandle stort ned, så det ble ikke billig. Og overfarten var ikke på langt nær så idyllisk som jeg hadde sett for meg: bølgene slo delvis inn i båten, som duvet og krenget stygt. Ikke en flytevest på mils avstand gjorde ikke saken bedre. Det ble en nervepirrende tur hvor jeg måtte prøve å la være å tenke på hva som ville skje med barna hvis vi kantret. Og da vi ankom den øde og avsidesliggende kaja oppdaget jeg til min skrekk at jeg manglet noen hundre Baht i forhold til avtalt pris. En fire, fem unge menn på moped visste råd: jeg kunne låne penger av taxisjåføren, som deretter kunne stoppe innom en 7-eleven et par kilometer unna. Etter fem minutters venting dukket en liten jeep-aktig bil opp med seter på lasteplanet. Og etter å ha tatt ut penger, mens lokalbefolkningen skar opp frukt i delikate biter som de forærte Julie og Tuva der de satt på lasteplanet, gikk turen videre innover i jungelen. Jeg sier "jungelen" mest for at man skal forstå hvor humpete og øde den neste strekningen var. Paradise Resort Koh Yao, et firestjerners spa-resort, ligger nemlig så avsidesliggende som du mulig kan gjøre det i dette tettbebyggede landet. En drøy halvtime for å legge bak seg en mil-halvannen.

Ankomst i paradis

Det er nokså paradisisk her. Bortsett fra at vi ble plukket opp av en slags golfbil for 6 personer, noe jeg synes er i overkant amerikansk-dekadent, kunne vi nyte smale brolagte veier mellom ulike små svømmebassenger og sitteplasser. Hotellrommet har et gedigent boblebad i sort sten, med lemmer som kan trekkes til side for å få naturen rett inn på badet. En liten gekko skvadrer fra tid til annen under stråtaket (som sikkert har en form for moderne taktekke over seg), og verandaen har en liten hammock med lekre puter og tekstiler.

Sans for detaljer på Paradise Koh Yao

Overalt finner man danderte blomster og blader, og andre detaljer. Bortsett fra at jeg gruer meg til regningen, har vi det topp på denne tredje kvelden. Jentene har nettopp kommet opp fra boblebadet, hvor de har tilbrakt en time minst, og vi tusler rundt i badekåper med håndklær på hodene. I morgen får solbrentheten avgjøre om vi tilbringer dagen i resortland, eller takker ja til ”complimentary trip to beautiful island near by”.

Trøtte, men fornøyde jenter i jacuzzien