Tuva og Julie spiser vårruller i Phi Phi town.
Forventningene steg hurtig etter at vi satte oss på ferga fra Koh Yao på onsdag ettermiddag. Jungelveien sørget for at alt av klær og oppakning var dekket av et rødlig støvlag, så vi lengtet etter kritthvite strender og krystallklart hav. Dermed ble kaoset på brygga på Phi Phi Don en overraskelse. Det var tjukkpakka av dreadlocks- og batikkledte mennesker i alle aldre og fasonger, og oppbudet av longtail-boatsjåfører var voldsomt. "Boat, Madam? Where you go, Madam?" lød overalt, og 36-38 i skyggen tillot ikke småprat. Så vi dumpet ned på en bambusbar midt på stranda. Nydelige vårruller og fruktshakes gjorde godt for sultne kropper.
Når du rusler rundt med to blytunge sekker og en koffert på hjul, blir det vanskelig å prute om prisen på longtail-båter. Vi endte derfor opp med å betale 150-160 kroner for ti minutters båttur som guideboken mente ikke burde koste mer enn hundrelappen. En dagslønn for sjåføren, overlevbart for oss.
Damene blir servert lokalt drikke ved bassenget
Gleden var stor da vi møtte familien Kvisgaard ved svømmebassenget på Natural Beach Resort på nordspissen av øya. Både jentene og jeg hadde behov for å snakke litt med andre enn hverandre, og å ha noen andre enn bloggen å dele opplevelser med. Den neste dagen ble stort sett tilbragt ved den fine poolen med utsikt mot havet, og med skygge fra den stekende sola. Også her var det thai-massage og god mat tilgjengelig rett ved, så jeg var glad jeg fikk tatt meg en times joggetur ved soloppgang. Ikke mye aktivitet utenom det.
Utflukt til Koh Phi Phi Leh's Maya Beach
Dagturistene har gjort sitt inntog på Maya Beach
Andamanhavets perle, og udødeliggjort gjennom den kjente filmen The Beach, var neste dags reisemål. Vi chartret en liten longtailbåt med så vidt nok plass til alle åtte, og med lunsjbokser til fire. Det ble en tur med store naturopplevelser, men ikke på den stranda vi trodde skulle bli turen høydepunkt. Maya beach er den mest nedrente stranda på mils omkrets, og gedigne speedbåter freser inn i den idylliske, lille bukta i høy hastighet, før de snur og rygger innover med brølende motorer. Peter, Katrine og jeg var skjønt enige om at dette var dårlig turisme, selv om vi nok måtte medgi at heller ikke vår longtailbåt er særlig miljøvennlig.
Hytte brukt i innspillingen av The Beach?
For å unngå hordene la vi til ved en bitteliten, for øyeblikket øde strand noen hundre meter bortenfor hovedstranda. Og der fikk vi være alene i hvert fall et kvarter før den første speedbåten kom brølende etter. Med snorkler og dykkemasker fikk de fleste av oss sett fargerike fisker og andre sjøvesener, nesten som å svømme i et saltvannsakvarium. Men tettheten av cruisere og speedbåter som slapp sine passasjerer i flokker på 20 og 20 ut i vannet like ved gjorde at det føltes greit å sette kurs for den andre siden av øya. Og for et hav vi opplevde der! Minst like klart og turkis som på noe postkort, og med en temperatur godt over 30 grader. Vi fant nok en gang en strand vi fikk ha helt for oss selv et kvarters tid, med plass i skyggen bak en klippe til å spise lunsjen ved. En drømmeplass jeg kommer til å huske for bestandig.
Picnic i paradis
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar